Hymne til 170-års jubilanten
O KEISEMARKENS BADEHUS
I STILLE VANN OG BØLGERS BRUS
DU ER VÅRT VITAMINTILSKUDD
MOT HØSTENS KULDE, REGN OG SLUDD
TIL TROSS FOR HUNDRE-OG-SYTTI ÅR
PÅ DINE PÅLÆR TRYGT DU STÅR
OG GULV OG VEGGER HOLDER STAND
DU ER UNIK I DETTE LAND.
I HUNDRE ÅR VAR REG’LEN GREI:
DA BADET MAN NOK HVER FOR SEG.
FOR DAMENE VAR FLAGGET HVITT
RØDT FLAGG VAR MENNENES INVITT
I DAG ER BADEHUSET FRITT
MED MEDLEMSSKAP ER STEDET DITT
NÅ NYOPP-PUSSET, HVITT OG BLÅTT,
HAR INDRE HAVN SITT EGET SLOTT
DU KEISEMARKENS BADEHUS
VI FEIRE VIL MED HEVET KRUS
MÅ NYE SLEKTER OG FORSTÅ
AT DU MÅ TA’ES VARE PÅ.
Ingvill Fjeldstad Bø
Minner fra Keisemarkens Brygge og Badehus
ved 3 Sundet søsken
Vi bodde i «Åsen», i Aschehoug gate 23, som den gang var politimester-bolig og hadde en fantastisk utsikt til Indre havn, Karljohansvern, og Hurumlandet. Mine foreldre kom til Horten i 1946 men jeg vet ikke når de anskaffet aksje i Keisemarkens Badehus og Brygge, men søster Karen, bror Ivar og jeg tilbrakte mange av våre barn- og ungdoms sommerdager der i 1950 og 60 årene.
Fra de nordvendte spisestue og kjøkkenvinduene så vi ned til badehuset og kunne sjekke når det var badetider. På badehuset var det montert opp en flaggstang hvor det ble heist flagg med forskjellig farger som markerte at badehuset var åpent og om det var åpen kun for kvinner, kun for menn eller begge deler (hvitt, grønt og rødt flagg). Når det første flagget gikk opp, var badet åpent. Når det var flagg for «dametid», kunne min søster, Willoch-døtrene (Ingrid, Aud, Randi(?) og Tone Langlie og jeg i teorien få adgang, men det var en liten gruppe av eldre fruer som tilhørte til den generasjonen som helst foretrakk at barn kunne sees, men ikke høres. Så hvis vi kom mens de badet, ble vi sendt in på pikerommet, som var det største rommet og som i dag ikke lenger fungerer som omkledningsrom, men har et bord i midten. Når damene var vel ute av vannet og solte seg på østveggen kunne vi gå i vannet på vestsiden. «Dametid» og «Herretid» varte ca. 2 timer, tror jeg, «Fellestid» varte trolig lenger og ble med årene det meste av tiden.
Det var Badekonen som styrte det hele. Jeg husker henne som en eldre dame, (sett fra et barns øye, men muligens 50-60 år) romslig i størrelse og svømte aldri selv. Navnet var fru Andersen, og hun hadde det første rommet til venstre, der hadde hun termosen sin og der hang nøklene til alle rommene. Hun visste hvem som foretrakk hvilket rom. Vi barna hadde ikke noe valg, pikene hadde det største og guttene et mindre. På knaggene hang badekåper og gjenglemte håndklær og badehettene våre. Midt på gulvet var det en lem som var spikret fast over det som opprinnelig hadde vært en badekum. Midt på dagen var det få voksne, foreldrene kom litt ut på ettermiddagen. Badekonen var derfor en veldig viktig person som måtte passe på at vi oppførte oss noenlunde trygt og ikke dyttet hverandre ut i vannet etc. Hun hadde et langt tau som hun bandt rundt livet på de som ikke var helt sikre på dypt vann. Min bror Ivar husker han lærte å svømme ved at hun holdt tauet i en stang mens han svømte litt ut fra trappen, etter hvert litt lengre ut og helt til han kunne svømme fra en trapp til den neste.
Stupetårnet øverst på nordsiden av taket var en jeg må innrømme jeg ikke var modig nok til å stupe fra, bare hopp for meg. Badekonen likte ikke at vi brukte det, men når foreldre var til stede hadde hun ikke mye hun skulle ha sagt. Soldat stupet (armene langs siden) ble utført til stor beundring.
Før strandlinjen ble fylt ut var det mange båtplasser langs bryggen. Det var små joller og litt større båter av typen snekke. Kaptein Bernt hadde den største båten, den lå ytterst på høyre side og så ut som en cabincruiser. Min bror Ivar hadde fra han var en liten gutt en seilbåt av typen Oslo-jolle. Det var litt problematisk å ha seilbåt på bryggen fordi ut-haler-systemet for fortøyningen og seilmast ikke var helt optimalt og Ivar måtte stadig ned å sjekke fortøyningene når det var uvær. Det var flere gutter på hans alder som også hadde båt på badehusbrygga. Trygve Bernt hadde en selvbygd jolle på ca. 10 fot med 3 selvsydde (storsegl, fokk og klyver). Jan Svendsen hadde trebåt med påhengsmotor. Husker ikke helt Terje Hasle sin båt. Ivar tilbrakte nesten all tid om sommeren på og rundt badehuset sammen med disse guttene. Da han var 14 år seilte han og Terje i den lille Oslojolla fra badehuset til Bustein ytterst på Tjøme. Ikke langt fra Færder brakk masten og de måtte ha slep tilbake til Horten. Som oftest var det mange sjømilitære fartøyer, minst en eller to fregatter, Kongeskipet og Christian Radich ankret opp i Indre havn. Og når det var flåtebesøk fra utlandet kunne det være fullt av interessante ting å seile rundt.
De årene vi tilbrakte på badehuset var for oss en utrolig fin og trygg, lykkelig og minnerik tid med all slags båt og badeliv. Vi tre syklet ned om morgenen og når vi så et 17 mai flagg hengt ut fra spisestue vinduet betød det at middagen var klar og tid til å komme hjem. Syklene våre sto på toppen av stien ned fra Nedre Keisemark og det kunne være både varmt og tungt opp alle de bratte bakkene til Aschehougs gate. Men ofte dro vi ned igjen hvis det var en varm kveld. Det var spesielt hyggelig å sitte i solvarmen på vest siden om kvelden når det var fullt av både voksne og barn. Så heldige vi var!
Det er gledelig for meg og mine søsken å vite at badehuset fortsatt er i bruk og blir godt vedlikeholdt så fremtidige generasjoner også kan ha glede av Hortens levende og historiske lille perle jeg ønsker alle en riktig god og verdig 170 års feiring.
Keisemarken, 11 august 2023
Berit Sundet